Annerledes
#102
Posted 24. juni 2008 - 07:30
Skrivekløe
Hvis du bytter visningsformat på forumet, så ser du at han har svart på mange poster forskjellige steder i "treet".
Det er i standardvisningsformat det ser teit ut, når alle postene kommer rett etter hverandre.
Om han er rar eller ikke burde man heller bedømme ut fra innholdet i postene.
(ikke dermed sagt at han kommer noe bedre ut der...)
#103
Posted 24. juni 2008 - 11:03
#104 Gjest_Arild Holta_*
Posted 25. juni 2008 - 02:58
Setter du deg inn i "materien" så skjønner du kanskje hvorfor jeg ikke bruker så "koselige" begrep. Den type kommentarer bruker komme fra assosiasjonstenkende personer. Det er fullt mulig å kombinere det å vise at man er moralsk indignert og sint, og det å få frem fakta.
Å ikke reagere med sinte følelser overfor urett og ødeleggelse, er ikke et pluss i mine øyne. Det er gjerne mangel på empati. Så får jeg heller leve med at noen ikke takler en slik debattform.
Jeg ser jo også at jeg ikke skulle samlet innleggene i noen få innlegg. Det hadde sett ryddigere ut da.
Imidlertid håper jeg det går an å diskutere fakta, uten å spore av grunnet formen.
#105 Gjest_Arild Holta_*
Posted 25. juni 2008 - 03:30
Hvordan vet du at det er enkelthendelser?
Hvem i samfunnsdebatten er det som fremmer dette synspunktet? Beviser de det?
Om jeg har rett i at de ikke læres opp i de vitenskapelige undersøkelsene som går på tvers av rådende ideologi innenfor sosiologien - hva sier det om fagligheten? Jo, da får man et "fag" hvor man er opplært til å gjøre feil.
Dette er allerede tatt opp i debatten, men jeg repeterer: Når forskning viser at det går verre for barn som blir tatt, enn de som får bli hos like påstått dårlige foreldre - er ikke påstanden om at "faget" ikke fungerer da blitt bevist? Hvor mange feil må man gjøre for at det skal bli slik? Jo, over 50%.
At "vi gjør det slik i Norge" er ikke synonymt med at det er beste måte å gjøre det på. Eller? At "vi gjør det slik i Norge" former vår opplevelse av hva som er normalt.
Relatert til den manglende fagligheten har vi strider mellom sosiologi og biologi som er viktig å vite litt om, for å forstå hvorfor "barnevernsfaget" har gått galt. Hvilke fag er f.eks mest påvirket av postmodernitetens manglende krav til sammenhengende logisk tenkning eller til dokumenterte fakta? Hvordan påvirker dette sosiologien, antropologien, feminismen etc som igjen har sterk påvirkning på barneverns"faget". Og: Hvorfor er dette ofte på kollisjonskurs med biologien og evolusjonslæren.
Ja, det er faktisk også på kollisjonskurs med folkevettet og de store religioner.
Hvilke ideologier er det som er mest interessert i familiekontroll, og hvordan påvirker dette tenkningen i "barnevernsfaget"?
Håper at uttrykksformen var litt bedret nå, slik at man kan forholde seg til det essensielle: Innholdet.
#106
Posted 25. juni 2008 - 08:58
Har du løsningsforslag eller innspill til hvordan man konkret kan gjøre jobben bedre?
#107 Gjest_Arild Holta_*
Posted 25. juni 2008 - 19:33
Ingen vil gjøre noe.
Når vi har en ukultur som hevder seg å redde barn, tross gode vitenskapelige undersøkelser sier det motsatte, så trenger man radikale grep!
Politikerne vil ha dette kontrollsystemet. De har skapt det, og hevder selvsagt ikke at de har gjort en elendig jobb.
Fagforeningen jobber på for å utvide det - jobben deres er jo arbeidsplasser...
De tusener som er ansatt i dette roper ut sitt budskap i media.
Media har for lengst tatt til seg budskapet om at barn får det verre og verre og bare det såkalte barnevernet kan hindre dette. (Nasjonalt folkehelseinstitutt påviste for et par år siden at norske barn har det bedre enn noen gang. Tvert imot budskapet barnevernet skriker ut til fremme for sitt "fag".)
Etc
Det finnes ikke politisk eller faglig vilje til å gjøre noe som helst med problemstillingen.
Hva burde gjøres
Det er ikke rent lite.
Man hadde kanskje enklest fått aksept for å tenke barnevern i enlighet med evolusjonsteorien:
Familien er ingen sosial konstruksjon som kan konstrueres på forskjellige måter uten at det blir problemer (Eks såkalte fosterfamilier). Man må respektere at familien er biologisk betinget. Det betyr en mye høyere respekt for familiens verdi for barna. Med alt dette betyr for barnehagetenkning og -politikk eller skoletenkning og -politikk. For ikke å snakke om feilslått feminisme. (Motstanden mot et mer familievennlig samfunn er enorm!)
Hvordan har menneskene forholdt seg til problemstillingen i årtusen?
Slekt, familie og venner har hjulpet. Dette er altså den naturlige instinktive måten å løse det på. Vil de som har makt bedre ting, så må de styrke de naturlige løsningene. De kan ikke bare være bedrevitere som tramper inn i familiene og tar seg fore etter tilfeldige tidsriktige ideologier. Og når de ikke synes foreldrene eller slekten er god nok, så gjør de det totalt naturstridige det er å stikke av med barna. Det er dokumentert at dette ikke fungerer. Men som sagt lærer man ikke dette i særlig grad i barnevernsopplæringen. De kjenner ganske enkelt ikke til forskningen. Makten er altså nødt til å akseptere at barn og familier - etter maktens mening - ikke fungerer optimalt. Å gripe inn gjør nesten alltid vondt verre. Innblanding er unaturlig og skader foreldrene og dermed indirekte barna. Tiltak som ofte betyr adskillelse barn og foreldre skader barn direkte. Ikke minst skader det foreldrene. Men dette tyr man til og truer kontinuerlig med, til foreldre og barns store skrekk. Det verste et barn kan tenke seg er å skilles fra sine foreldre. Det er biologisk betinget.
Den tredje "løsningen" - siste utvei - menneskene har hatt i årtusener, er å ta den som lager problem for andre.
Hvordan kan man på beste måte samarbeide med menneskenes instinkter i dette. Kan man gjøre soning mer familievennlig - for barnas skyld? Hva med vaktsystemer? Per i dag setter det såkalte barnevernet inn vakter for å forhindre at foreldrene sier de er glad i barnet, eller gir barnet en klem. Dette for at barnet ikke skal lengte hjem. Barn som bare drømmer om å få kaste seg i mamma og pappas armer blir militant nektet dette. At foreldrenes hjerter rives i stykker i lengselen etter å holde om barna, bryr ingen seg om. Nytter det ikke å nekte kjærligheten mellom foreldre og barn å utfolde seg, så fjernes besøksmuligheter til biologisk familie. Det er ganske enkelt perverst! I tillegg så holdes metodene skjult for det norske folk.
Kort sagt sier jeg:
Fjern ideologien i barnevernet, og samarbeid med instinktene. Bytt sosio-babbel og psyko-babbel (babbel -> ideologiske idéer som ikke kan underbygges med god vitenskap og statistikk) med biologi.
Lær av folkevettet og årtusener av menneskelig historie eller av antropologi som følger skikkelige vitenskapelige metoder (for mye postmoderne babbel også i antropologien).
Eller så kan du søke på partiet Folkevett. De har et svært gjennomtenkt program for dette med barnevern. Siden jeg ikke stemmer på dem, er jeg slik sett noenlunde objektiv.
En nyttig sak kan også være å tenke litt igjennom filosofen Habermas tenkning. Han advarer mot voksende autoritære trekk i det vestlige samfunn. Patologiene (sykdommene) i samfunnet kommer på to hovedmåter: Makten trenger for mye inn i det sivile liv, inkludert familien. Den andre måten er når kapitalkreftene trenger seg for hardt på samfunnet.
Vi burde høre på slike filosofer og ikke på den maktapplauderende norske presse som er sterk subsidiert av makten.
#108
Posted 25. juni 2008 - 21:57
For meg er det fortsatt uklart hvordan du vil barnevernet skal utføre jobben sin.
- Hvordan skal barnevernet forholde seg til bekymringsmeldinger?
- I hvilken grad skal foreldrenes beskrivelse av situasjonen vektlegges?
- Hvilkne undersøkelser av barnet skal være tillatt ved berettiget mistanke om seksuelle overgrep?
- Hvilkne faktorer vil du si skal telle tyngst ved en avgjørelse? Barnets psykosomatiske helse eller foreldrenes ønske om å ha et barn?
etc..
#109 Gjest_RogS_*
Posted 25. juni 2008 - 22:05
La meg ta et par eksempler.
En mor på innbruddsraid i det lokale apoteket hadde tatt med seg sin 10 år gamle datter for å stå dørvakt mens hun forsynte seg. Var det galt av barnevernet å gripe inn i dette tilfellet?
Eller ei sak fra noen år tilbake i hjembygda mi. En jeg gikk i samme klassetrinn som hadde en far som var, vel, litt i overkant apatisk mht. oppdragelsen. Poden fikk knapt nok nye klær en gang i året. I tillegg var han småkriminell og drev blant annet med smugling av druesprit. Det toppet seg da han ga sønnen sin 10 liter hjemmebrent i konfirmasjonsgave (og ingenting annet). Var det galt av barnevernet å gripe inn? I dette tilfellet mistet han ikke engang omsorgsretten, men fikk en ny runde i rettsvesenet og oppfølging av barnevernet.
Hva med foreldre som mishandler? Er det galt å ta fra dem retten til å ha omsorg og formynderi for barna?
Dette du skriver om at psykologi bare er 'babbel' er det reneste sprøyt. Jeg har tatt psykologifag på universitetsnivå, og det som overrasket meg mest ved fagområdet var hvor lite 'babbel' det faktisk var. Da tolker jeg 'babbel' dithen at du mener subjektiv synsing. Det at en bestemmelse går mot din personlige preferanse betyr ikke at det er noen form for manipulasjon inne i bildet. Psykologer ville vel kalt det siste punktet for paranoia.
Jeg vet at barnevernet gjør feil. Dessverre er det slik at disse feilene tas for langt i enkelte tilfeller (jfr. Bodø-saken), men jeg velger fortsatt å tro at det dreier seg om en og annen dårlig frukt innad. Det eneste jeg setter spørsmålstegn ved i slike tilfeller er hvorvidt man har et godt nok gjennomtenkt validasjonssystem når man går til de mest ekstreme grep (borttaking av barn), slik at 'enkle feil' ikke slipper gjennom. Jeg kjenner flere som jeg har gått på skole med oppgjennom årene som jobber i barnevernet, og jeg syns ikke at 'systemet' har 'korruptert' dem i noen særlig grad, for å si det sånn.
#110 Gjest_Arild Holta_*
Posted 02. juli 2008 - 00:58
- Hvordan skal barnevernet forholde seg til bekymringsmeldinger?
- I hvilken grad skal foreldrenes beskrivelse av situasjonen vektlegges?
- Hvilkne undersøkelser av barnet skal være tillatt ved berettiget mistanke om seksuelle overgrep?
- Hvilkne faktorer vil du si skal telle tyngst ved en avgjørelse? Barnets psykosomatiske helse eller foreldrenes ønske om å ha et barn?
etc..
Ja, hvordan bruke et redskap som ikke virker?
Dersom en bekymringsmelding handler om noe klart ulovlig, så skal de la politiet gjøre jobben sin. Ellers kan de jo hjelpe til med å få barnas nærmiljø til å ta seg av barne om foreldre blir fengslet.
Foreldrene er - om man legger evolusjonslæren, biologien, vitenskapelig antropologi eller historien til grunn - de som har instinktene for å forstå barna. Derfor er det å lytte til foreldrene nærmest alfa og omega.
Angående incesthysteriet, så er det incesthysteri. Er det berettiget mistanke om noe kriminelt, så er det en jobb for politiet og nærmiljø, som nevnt over.
Barnas psykosomatiske helse er ikke en motsetning til foreldrenes ønske om å ha barn. De er et offer for vår tids uvitenskapelige sosio-babbel. Å fjerne et barn fra foreldrene er normalt farligere enn incest og vold. Det er vitenskapelig dokumentert. Likevel må overgripere og mishandlere ut av hjemmet, og kontakt må ansvarliggjøres, men ikke rives i filler grunnet de biologiske bånd som barnet normalt ikke kan løses fra.
Problemstillingen adskillelse barn og foreldre er en utrolig mye større utfordring enn hva det såkalte barnevernet tror. De kjenner jo ikke til forskningen rundt dette en gang.
Det såkalte barnevernet smisker igjen om åpenhet. Åpenheten deres staves b-l-ø-f-f. I årevis har de messet om mer åpenhet. Dette er for å bedra media. Barnevernsofre som går åpent ut blir angrepet på det hardeste av barnefjernsarbeiderne. Det ikke bare trues med omsorgsovertagelser og mindre besøksforbud! De bruker denne type menneskerettighetsbrudd systematisk for å kneble åpenheten.
Folk trenger et anstrengt forhold til en ikke-fungerende etat.
I Norge er det nesten ikke en eneste psykolog, psykiater, terapaut, sosionom eller barnevernspedagog som tror adskillelse barn og foreldre gir skader.
Høykvalitets-forskning (med mulighet for feiltolkning på kun promiller!) på tusenvis av mennesker, viser at adskillelse barn og foreldre kan sammenlignes med skadene bak grov vold og mye incest.
I hvilken “klasse” plasserer da dette "fag"miljøet seg?!
I det norske fagmiljøet kan man ikke dette. De har sine formeninger (forutinntatthet) om hva som er bra og dårlig, og plukker ut “forsking” på laveste hylle (manglende objektivt utvalg), for ikke å snakke om alle ikke-vitenskapelige “undersøkelser”. Dette kaller de vitenskap, men det er selvsagt ikke det. Det er heller ikke faglig. Det er ideologi. Veldig skadelig ideologi.
De har imidlertid en svak anelse om at det skal visstnok være noe om dette i forskningen. Derfor bruker de det systematisk når det blir krav om at barn skal føres tilbake til foreldrene. Da er det pluttselig skadelig, og det er selvfølgelig foreldrene som er de slemme.
Kyniskhet er alltid på et lavmål.
Fagligheten er fraværende.
Noen journalister burde være så oppegående og intellektuelle at de satt seg inn i dette!
Les prof Skånlands artikkel om dette.
#111
Posted 02. juli 2008 - 01:25
Referanser til vitenskapelige studier?
Barn gir beng i hvem som er omsorgsperson for dem så lenge de får nærhet, omsorg og forutsigbarhet. Det biologiske prinsippet ivaretar foreldrenes interesser, bare foreldrenes interesser, og ingen andre enn foreldrenes interesser. Atskillelse mellom barn og omsorgsperson (ikke foreldre. omsorgsperson) kan være traumatisk, men tilbakeføring til biologiske foreldre når trygghet er etablert hos fosterforeldre er like traumatisk.
Foreningen 2 foreldre, foreningen til barnas selvstendige rett, og de andre taperforeningene for fedre som ikke har klart å få til en ordentlig samværsavtale har et formål, og det er å tilfredsstille foreldrenes naturlige behov for å se sine barn.
Barna har ingen slike behov.
#112 Gjest_Gjest_*
Posted 02. juli 2008 - 01:56
Ja.
Mora skal i fengsel, så noen må gripe inn. Men det stopper jo ikke med trylleformelen "gripe inn". Hva gjør de som grep inn? Skadet de barnet for livet fordi de ikke tok hensyn til at barnas instinkter sier at den biologiske moren er omsorgspersonen?
Igjen bruker du at det såkalte barnevernet "griper inn" som trylleformel. At noe heter "barnevernet" og "griper inn" løser ikke noe i seg selv. Det er hva som menes med å gripe inn, det handler om. Dessverre så har det såkalte barnevernet ignorert forskningen som ikke passer ideologien. Dvs det nordiske forskningsmiljøet har gjort det. Dermed får regjeringen feil råd, opplæringen for barnevernspedagoger og andre blir feil. Om de som "griper inn" gjør det feil, så skader de.
Hva skal vi med et såkalt barnevern som øker skader hos barn?
Er det rett å ødelegge barna gjennom at man ikke tar hensyn til at de ikke kan fri seg fra å ha biologisk betingede bånd til sine foreldre? Det er ikke så enkelt som adferdsindustrien i Norden hevder det, at man bare kan ta barn fra foreldrene og plassere dem andre steder, uten at det ødelegger barnet. Så da må man tenke gjennom virkemidlene på nytt.
Paranoia er blitt brukt mot en del kritikere. F.eks Juklerud (eller var det "Juklerød"?). Diagnosen var "kverulant-paranoia". Samme diagnose ble brukt på opisisjonelle i Sovjetunionen. En usikker kilde har også hevdet at det ble brukt i nazi-Tyskland. Ellers skal den ikke være brukt.
Psykologi-professor Kirsten Rasmussen og spesialist i klinisk psykologi Bente Jansen stoppet et forsøk fra en lokal psykolog i å stemple meg med "paranoid personlighetsforstyrrelse".
Jeg hadde advart mot misbruk av diagnoser i årevis, før noen forsøkte seg på meg. Psykopati-diagnoser og andre antisosiale diagnoser blir brukt på samme måte.
I prof Robert Hare sin kjente psykopatidiagnosering, så øker psykopati-scoren om man er i opposisjon mot normene i sin kultur (Hva med mødre i nord-Afrika som ikke vil ha barna omskjært?). Har man sittet i fengsel som opposisjonell, så øker det ytterligere (Eks: Nelson Mandela.)
I forbindelse med barnevernsaker, så møter vi den kliniske psykologiens praksis. Ikke psykologi på høyt vitenskapelig nivå. Derav "babbel". Det finnes selvsagt psykologi som vitenskap.
--> "De canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson er to forskere som arbeider med evolusjonspsykologi (evolusjonsbiologisk basert psykologi). De er velorientert i moderne forskning kanskje særlig innen etologi og sosiobiologi, og i biologiens og psykologiens faghistorie. Deler av Daly og Wilsons forskning er av stor betydning for å belyse hvorfor og hvordan norsk barnevern og barneverns-relatert psykologi er på ville veier."
Forskningen til disse psykologene er av høy vitenskapelig klasse. De er også nevnt tidligere i debatten.
For å ta et dramatisk eksempel: Vennene og familien til de tyskerne som jobber i konsentrasjonsleire, synes heller ikke at systemet hadde korrupert og ødelagt disse menneskene. Så det er ingen grunn for at du skal se dette. Det er barnevernsofrene som opplever dette.
Jeg har allerede i debatten fortalt om forskning som viser at det går verre for barn i barnevernet enn for de hos påstått dårlige foreldre. Det finnes sammenlignende forskning. Men slikt er visst ikke så viktig for barnefjernerne å tenke på.
Hvor stor er feilprosenten om det går verre for disse barna bv tar? Som tidligere nevnt i debatten (litt rundt og populistisk uttrykt): over 50%. DET er IKKE en og annen tilfeldig feil, slik barnevernsforsvarerne ynder å overbevise (livsløgner) seg selv om.
#113 Gjest_Gjest_*
Posted 02. juli 2008 - 02:57
Referanser til vitenskapelige studier?
Barn gir beng i hvem som er omsorgsperson for dem så lenge de får nærhet, omsorg og forutsigbarhet. Det biologiske prinsippet ivaretar foreldrenes interesser, bare foreldrenes interesser, og ingen andre enn foreldrenes interesser. Atskillelse mellom barn og omsorgsperson (ikke foreldre. omsorgsperson) kan være traumatisk, men tilbakeføring til biologiske foreldre når trygghet er etablert hos fosterforeldre er like traumatisk.
Foreningen 2 foreldre, foreningen til barnas selvstendige rett, og de andre taperforeningene for fedre som ikke har klart å få til en ordentlig samværsavtale har et formål, og det er å tilfredsstille foreldrenes naturlige behov for å se sine barn.
Barna har ingen slike behov.
Dette er så galt som det bare kan bli. Og det finnes overhode ingen vitenskapelig evidens for slike påstander. Det er hva jeg kalle psyko- og sosio-babbel. Det er ren ideologi eller det "filosofinerder" gjerne kaller platonisme. Platon TENKTE seg til at det måtte være si og så, og konstruerte sine idéer om idealstaten. Sosio- og psyko-bablerne TENKER seg til at forholdet mellom mennesker er si og så, og konstruerer sine idéer om samfunn og familie.
Unntaket er at foreldre har naturlige behov for å se sine barn. Det er helt korrekt!
Dette er du "barn av". Det er kanskje barnevernet som er mest skadet av denne tenkningen med mangel til beviskrav. Ikke vitenskapelig familiekritikk (mange sosialister og ikke minst feminister. Kapitalistene forsøker også å frigjøre arbeidskraft fra familiene.) og manglende logisk sammenhang.
Vitenskapelige referanser:
Når det gjelder skadevirkninger i ikke-biologiske familier, så har jeg et par ganger i debatten vist til de canadiske psykologene Martin Daly og Margo Wilson. Det viser, til det dramatiske, hvordan det er for barn i ikke-biologiske miljø.
http://mhskanland.ne...5/page5.html#01
Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
Omhandler hvordan det går med barnevernsbarn kontra hjemmeværende barn hos tilsvarende påstått dårlige foreldre. altså sammenlignende forskning.
http://www.barnasret...ning/bohman.htm
Arvelighetsperspektivet
Per i dag hevder forskerne at arv utgjør ca 60-70% av adferdsavvik. 10% er "vet-ikke-gruppe". En mengde miljøfaktorer er skyld i resten. Fra hodeskader i trafikken til mobbing i skole, voldtekter, overfall, dårlige venner, rus, etc. Ja, og så foreldre da som bv skylder omtrent alt på. (Nå har jeg vert deterministisk, noe jeg egentlig ikke er. Jeg tror på valget.) Barnevernet skylder som sagt på foreldrene. Forskning om arv bør være noenlunde kjent, og er på kollisjonskurs med barnevernstenkningen.
Evolusjonstenkningen er også kjent
Det er MINE gener jeg arbeider for å føre videre. I KONKURRANSE med de andre sine gener. Martin Daly og Margo Wilsons forskning over belyser dette.
Skaden på barna ved adskillelse barn og foreldre
Fra boken "Adskillelse Barn og foreldre" av Sverre Kvilhaug.
"En gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999, og referert bl.a i Mental Nelth Today, la fram meget overbevisende og dramatiske forskningsresultater vedrørende psykiske forstyrrelser relatert til tidlig tap av foreldre, særlig adskillelse på annen måte enn ved død. Innledningsvis uttales i forskningsrapporten at den antatte sammenhangen mellom tidlige miljømessige stressfaktorer som tap av foreldre som barn og psykisk psykdom i voksen alder, har pirret psykiateres nysgjerrighet i størstedelen av århundret. Utrolig nok, min kommentar, synes det likevel ikke å ha pirret nevneverdig norske eller nordiske forskeres nysgjerrighet. (...)"
For å gjøre historien kort, så kunne det knyttes økt mengde psykiske-, sosiale- og mange andre problemer til adskillelse barn og foreldre. Kort sagt: Barna tok skade. (Foreldrene var ikke med i det jeg har lest om undersøkelsen.)
Sannsynligheten for at forskningsrapportens resultater var tilfeldige, kunne gjerne måles i promille! Til sammenligning så er det akseptabel god forskning når slikt kan måles under 5%.
Dette er sosiologisk forskning som er alt annet enn nordisk sosio-babbel. Første delen av nevnt bok, inneholder en mengde referanse til- og beskrivelse av god forskning.
Skadeomfang og selvmord hos norske barnevernsbarn - 1990-2002
http://www.nibr.no/c.../view/full/2355
Barnevernsbarn tar sine liv 8 ganger oftere enn andre barn. Alle typer helseproblem og skader er dramatisk overrepresentert.
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien. Men forskningen av høy kvalitet som jeg viser til over, sier noe helt annet.
Dette skal være nok til å vekke de som vil bli vekket.
#115 Gjest_Gunda med Gampen_*
Posted 02. juli 2008 - 04:37
Kynisk skylder barnevernerne dette på familien.
Jeg har lyst å si du bør sette deg inn i flere saker enn de du engasjerer deg i. Men jeg tror ikke det hjelper, for ingenting jeg eller noen andre sier kan få deg på andre meninger enn at barnevernet uten unntak gjør vondt verre og ødelegger liv. Jeg tror heller ikke du bryr deg spesielt om barna det er her er snakk om. Tror du barnevernet vilkårlig tar barn bort fra familiene sine? Trekker lapp fra en gullfiskbolle over vilkårlige gateadresser de skal «ta»? For deg er det bedre at de blir ødelagt innenfor familien enn å tillate barnevernet å gripe inn. Barnevernet gjør aldri noe godt, uansett hvor mange som forteller deg historier på det motsatte. På vegne av andre å nekter du dem hjelp de ellers ville nytt godt av fordi du personlig ikke vil de skal ha glede av hjelp fra barnevernet. Gjennom et vennepar som har påtatt seg rollen som fosterforeldre for et barnevernsbarn kommer det klart frem at enkelte har stor glede av et miljøbytte uten mor og far, eller sin nærmeste familie. H*n har det svært mye bedre og er nærmest blitt et helt annet menneske. Livsgleden er tilbake, gjør det svært mye bedre på skolen, fått seg venner, er ikke lenger redd for å få en klem eller er engstelig. Men jeg snakker vel for døve ører. Du bruker barn i et kynisk og utspekulert spill som fremstår som en personlig agenda.
#116 Gjest_.._*
Posted 03. juli 2008 - 10:27
Du forstår sikkert ikke at du driver med hersketeknikk når du tillegger motiv.
Ikke forsto du forskningshenvisningene heller.
#117 Gjest_Gunda med Gampen_*
Posted 03. juli 2008 - 11:22
Ikke forsto du forskningshenvisningene heller.
Å avfeie barnevernet som institusjon uten å samtykke i det positive arbeidet de gjør, er en type polemikk jeg godt kan klare meg uten. Hvis man er uenig, og det kan man gjerne være, får man sørge for at debatten blir ført på et annet grunnlagg enn den her er tatt eller erkjenne sine begrensninger.
#118 Gjest_Arild Holta_*
Posted 04. juli 2008 - 10:37
Jeg avfeier dem fordi de ikke fungerer. Dette dokumenterer jeg bl.a med forskning av høy kvalitet.
Hvorfor ikke sette inn et annet substantiv, for noe av det du forakter mest, der du skrev "barnevernet". Med flaks gir det en "aha-opplevelse". Det er ikke slik at man måler toleransen for overgrep ved hjelp av det gode man mener noen gjør. Slik at om noen gjør gode gjerninger, så skal de ha fratrekk i straff om de dømmes for tyveri...
Hitler fikk folk i arbeid. Men det kan da ikke brukes for å legalisere det gale han gjorde!
Hva om et av mine barn, gjør en god gjerning. Betyr det at vedkommende har en rett til å gjøre noe galt senere?
Å tåkelegge det som er galt ved hjelp av det man måtte mene er rett, er etisk forkastelig. Galt skal ikke balanseres mot rett.
Det finnes ingen rett til å gjøre galt mot- eller i andres liv. Uansett om man har gjort noe godt for dem.
Skal man gripe inn i andres liv, så skal man VITE hva man gjør, og kunne dokumentere med rimelig sikkerhet at det finnes grunnlag for å gripe inn, og at det man gjør faktisk gjør situasjonen bedre.
Kan man ikke slikt, så driver man med overgrep i andres liv. Er det makten som holder på slik, så har vi å gjøre med totalitære eller diktatoriske tendenser, eller slikt vi kan klassifisere under "politistat-takter", eller trekke paralleller til stalinisme, etc.
Altså: Om jeg ikke fører motpartens argumenter, så er debatten på et lavmål?
Jeg har her dokumentert at det såkalte barnevernet ikke fungerer. Det du har "tilført" er tåkelegging.
#119
Posted 04. juli 2008 - 11:25
Slik jeg ser det så er ikke det du driver med til gavn for noen av dem.
Jeg tror heller ikke det er til gavn for foreldrene.
Det er vel en grunn til at de som oftest kontakter barnevernet er foreldrene selv?
Tråden er nå stengt. Det er tydelig at du hater barnevernet, men dette hatet får du få utløp for i et annet forum.
#120
Posted 15. juli 2008 - 15:38
Det betyr ikke at jeg verken støtter eller fordømmer barnevernet eller den aktuelle dommen, for jeg vet for lite om begge.
Den spesielle Rom-verb-teorien; mot slutten av tiden bøyer rommet seg mer og mer, mens verbene bøyer seg mindre og mindre. Den spesielle romverb-teorien er ikke et uttrykk for Mensas overbevisning, og jeg forbeholder meg også retten til å si uintelligente ting.

Sign In
Register
Help
Start a new topic
This topic is locked
MultiQuote



