Det finnes en rekke foreninger rundt om i verden for personer med høy intelligens, men hva er egentlig IQ og intelligens?
IQ (intelligenskvotient) er et mål for intelligensnivå, uttrykt som et tall.
Enkelt sagt beskriver intelligens logisk sans og evnen til å lære. Likevel vil et barn med høy intelligens i stor grad være avhengig av stimulans fra miljøet rundt seg og egen motivasjon for å utnytte den iboende intelligensen, og utvikle evnene sine. En vanlig misforståelse er at personer med mye kunnskap eller faglig dybde og dyktighet har høy intelligens, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, selv om høy intelligens er et godt utgangspunkt for det.
Den iboende intelligensen er medfødt og det finnes per i dag ingen kjente metoder for å øke intelligensen. Men intelligensen er hjernens primus motor i all læring, derfor har mennesker ulikt evnepotensial.
Hva skiller en person med høy intelligens fra andre med mer gjennomsnittlig intelligens?
Personer med høy intelligens er gjerne veldig nysgjerrige og vitebegjærlige, og har stor læreevne. Derfor har de ofte mye kunnskap om verden rundt seg, er kreative og har god hukommelse. Intelligente ser gjerne løsninger og sammenhenger der andre ikke gjøre det.
Litt mer teknisk kan vi si at intelligens er evnen til å tilegne seg og analysere informasjon. Dette innebærer spatial orientering, verbale og språklige evner, allmennkunnskap, hurtighet, arbeidsminne og evne til å forstå verden og samfunnet en lever i. Alle disse egenskapene har sterk sammenheng med hverandre.
Den gjennomsnittlige IQ-en i verdens befolkning er 100. Snaut 96% av befolkningen har en score på mellom 70 og 130, mens cirka 2% har høyere IQ enn 130, og cirka 2% har lavere IQ enn 70.
Høy IQ = smart?
Det er mange som setter likhetstegn mellom det å ha høy IQ og det å være smart, men det har ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng. IQ handler først og fremst om ditt potensial til å lære, og evnen til å analysere, forstå og se sammenhenger. Men det er veldig miljøavhengig i hvilken grad du har fått utnyttet og utviklet dette potensialet.
Det er mange som i voksen alder har tatt en IQ-test og overrasket seg selv. De som ikke fungerte i skolen, og aldri fikk de riktige utfordringene. De som hadde foreldre som ikke evnet å følge opp barna gjennom skoletiden. Det virker ulogisk, men det finnes mange som aldri har forstått at de egentlig er høyt intelligente, og hvor lærere og foreldre heller ikke har sett dette.
Uten god stimulanse og skikkelige muligheter til å utvikle seg, har mange høyt intelligente barn sittet og sett ut av vinduet gjennom en dørgende kjedelig skolegang, eller blitt urolige og bråkete og rett og slett ikke fungert i skolen. Dersom de i tillegg har manglet god stimulanse hjemme, har de heller ikke fått sjansen til å forløse potensialet sitt, og med mangelfulle prestasjoner og avbrutt skolegang i bagasjen kanskje gått gjennom livet og rett og slett følt seg dumme. Så merkelig det enn måtte virke.
Man kan kanskje sammenligne det med en som egentlig kunne blitt en svært dyktig fotballspiller, men som aldri fikk prøve seg på banen, eller hadde en gymlærer eller fotballtrener som tidlig drepte enhver form for motivasjon.
Et menneskes personlighet og evner er uhyre sammensatt, og man skal være forsiktig med å beskrive seg selv som så veldig mye smartere enn andre, bare på bakgrunn av en målt høy IQ. Et IQ-tall beskriver bare potensialet ditt, og er bare en liten del av bildet.
Finn din egen IQ
For å finne ut ditt eget IQ-nivå, kan du gjennomføre en figurresonneringstest. Har du lyst til å prøve deg, kan du ta Mensas hjemmetest her. Det er ikke den samme testen som benyttes som opptakstest, men den gir deg en god indikasjon på hvor du ligger. Testen er såkalt kulturuavhengig, og skal kunne løses på bakgrunn av medfødt resonneringsevne uavhengig av hva du ellers måtte ha lært.
Ønsker du å ta en autorisert IQ-test, finner du oversikt over tester holdt i regi av Mensa her.