Evnerike barn

Kjært barn med mange navn

Hva er et evnerikt barn? Det skapes stadig nye begreper med tilhørende definisjoner og identifiseringsmetoder for å beskrive hvem evnerike barn er; evnerike, begavede, eksepsjonelle, talentfulle, faglig sterke, med særlige forutsetninger, høyt intelligente, skoleflinke, læreflinke, høytpresterende, og så videre. Det finnes faktisk over 100 ulike begreper i internasjonale rapporter på barn og ungdom med stort potensial for læring (Børte m.fl, 2016). I tillegg til denne begrepsinflasjonen, varierer det også hvor stor del av populasjonen begrepene famner over; alt fra 2-5 prosent, til 10-15 prosent (Jøsendalutvalget, 2016). Mensa Norge har ikke noen fasit på mest riktig eller best beskrivende begrep, og bruker nå evnerik som betegnelse for disse barna inntil videre. For å bli medlem i Mensa må man derimot score blant de 2 prosent høyest intelligente i befolkningen.

Et potensial som behøver å bli sett og møtt

Alle barn har et læringspotensial, men noen har mulighet for å lære raskere og tilegne seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med sine jevnaldrende, dersom forholdene legges til rette for det. Som Jahr (2000) sier:

«Hunden løper mye fortere enn sitt menneske, men den løper ikke rett hjem og sitter der og venter i timevis. Den går samme tur som oss, men den snuser borti så mye mer; under røtter, i maurtuer, bak hvert tre. Det er altså mulig å lære mer enn sine turkamerater på den samme turen, uten å miste kontakten!»

NB! Skulle evnerike ikke bli sett og møtt i skolesammenheng, risikerer de frafall og underprestasjon, sosial stigmatisering, mobbing, tristhet/sørgmodighet, eller rett og slett feildiagnostisering eller sen identifisering (Børte m.fl, 2016).

De usynlig evnerike

Det er en myte at evnerike klarer seg selv på skolen. De er ikke alle høytpresterende, skoleflink eller læreflink, selv om deres potensial for å lære er større enn sine jevnaldrende. Evnerike må som alle andre barn få utfordringer tilpasset sin utvikling, de må motiveres og de må lære å lære (læringsstrategier) – om det psykososiale læringsmiljøet i klasserommet ellers også er positivt, er det gode muligheter for at flere barn kan ende opp som såkalt flinke på skolen, men kanskje viktigst av alt, ende opp som lykkelige barn. Tilrettelegging, oppfølging og inkludering er blant de sentrale stikkord her (UDIR, 2019).

Noe som det er viktig å være klar over er at enkelte evnerike barn kan i tillegg til sine evner ha vansker emosjonelt eller sosialt, ha spesifikke lærevansker, AD(H)D, autismespekterforstyrrelser, eller fysiske funksjonshindringer (for eksempel relatert til syn eller hørsel). I forskning og litteratur blir dette omtalt som dobbelteksepsjonelle barn (2E/Twice Exceptional). Dobbelteksepsjonelle barn kan på grunn av at de har betydelige evner kompensere for sine vansker innenfor ett eller flere områder, og disse barnas behov kan dermed ta lang tid å identifisere (Skogen & Idsøe, 2011). Mangfoldet er altså stort og favner over langt flere enn de som regnes som skoleflinke, faglig sterke, læreflinke, høytpresterende, og så videre.


Ressursbank for foreldre, pedagoger, lærere og andre fagfolk

Under følger en ressursbank med lenker til mer dyptgående fagstoff innenfor feltet evnerike barn. Ved spørsmål ta gjerne kontakt med Mensa Norges koordinator for evnerike barn på


Lykkelige barn: forening for foreldre med evnerike barn
Siden oppstart i 2007 har foreningen vært aktive både i media, fagmiljø og inn mot styresmaktene for å fremme de evnerike barnas kår i norsk skole og barnehage. Lykkelige barn jobber aktivt for å spre kunnskap om temaet og samtidig kunne tilby støtte og et fellesskap til de familiene som trenger det. Brosjyre: Evnerike Barn – Hvem er de? Trenger de tilpasning?

Nasjonalt Kompetansesenter for Evnerike Barn
Stiftet 2016 etter at Lykkelige Barns formidlingstjeneste ble profesjonalisert. NKEB’s hovedmålsetning er å samle fagkompetansen om evnerike, drive kursing og undervisning på skoler og utdanningsinstitusjoner, samt bistå Lykkelige barns medlemmer. NKEB tilbyr alt fra hele fagdager til enkle timeskurs.

Forandringsfabrikken: «Å tenke så det knaker» (2016)
Hvordan er det å tenke så det knaker, å ha stort læringspotensial, å ta ting raskt? 70 evnerike elever i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole fra hele Norge deler erfaringer og gir råd. De har kjent på kroppen hvordan det er å sitte i timene der de kan det de andre skal lære. De har viktig kunnskap om hva som gir lyst til å lære og hva som skaper trygge klasserom.
Språkløyper, for barnetrinnet og ungdomstrinnet
En nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet fra 2016 med varighet til 2020. I lenkene finnes kompetanseutviklingspakke med tema «Elever med stort læringspotensial», laget for kollegier på barne- og ungdomstrinn. Her finnes ressurser som gir verktøy for å møte tematikken på en konstruktiv måte.

Forskningsoppsummering: fra Kunnskapssenter for Utdanning (2016)
«Evnerike elever og elever med stort læringspotensial», et kunnskapsgrunnlag for Jøsendalutvalget. Forskningen viser at den sosiale konteksten som læringen foregår i har store betydning for disse elevgruppene. Forskningen anbefaler at disse elevene får et pedagogisk godt gjennomtenkt undervisningsopplegg med progresjon og stadig nye innfallsvinkler på fagstoffet. For at denne elevgruppen skal få tilpasset opplæringen etter sine behov trenger lærere lederstøtte.
Jøsendalutvalget: «Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial» (2016)
Utredning fra Jøsendalutvalget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Plikten til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Utredningen viser at mange av disse elevene ikke opplever å være en del av et læringsmiljø som motiverer og som gir dem faglige utfordringer. Utvalget anbefaler en rekke tiltak som til sammen har som mål å gi elever med stort læringspotensial et bedre skoletilbud. Tiltakene er knyttet til rammebetingelser, kunnskap, forskning og utdanning, og kompetanse og undervisningspraksis. Kort oppsummering og animasjonsfilm på regjeringen.no
Kommunal veileder for skolebruk, av Stavanger kommune (2016)
Flere kommuner har de siste årene fått laget en veileder eller handlingsplan rettet mot elevgruppen evnerike barn til bruk for lærere og skoleledere i kommunen. Dette er enkle introduksjoner til fagstoffet inneholdende kjennetegn på hvem elevgruppen er og hvordan skoler bør tilnærme seg arbeidet med denne elevgruppen. Hvordan best møte opplæringsbehovene disse elevene har? En slik veileder kan anbefales og vil være relevant å ha liggende på lunsjrommet på din lokale skole. Vedlagt er lenke til en av disse.

Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial av Utdanningsdirektoratet (2019)
Det er viktig at lærere legger til rette for elever med stort læringspotensial. Hvis enkelte elever som har spesielle evner og talent innenfor et fag eller felt ikke får den oppfølgingen de trenger, kan de bli lei, umotiverte eller utvikle negativ adferd. Artikkel skrevet av Ella C. Idsøe. Mer faglitteratur fra henne finnes i avsnittet under.
Norsk faglitteratur
Norsk faglitteratur på området er ikke særlig omfattende, og dreier seg om rundt ti bokutgivelser. Der er også et par titalls masteroppgaver av varierende faglig kvalitet. Av bokutgivelser er blant annet disse:
  • Begavede barn i barnehagealder (Lie, 2016)
  • Begavede barnehagebarns læring – i teori og praksis (Lie, 2017)
  • Våre evnerike barn – En utfordring for skolen (Skogen & Idsøe, 2011)
  • Evnerike elever og tilpasset opplæring (Smedsrud & Skogen, 2016)
  • Talent i skolen – Identifisering, undervisning og utvikling (Nissen, Kyed, Baltzer & Skogen, 2012)
  • Elever med akademisk talent i skolen (Idsøe, 2014)
  • Eksepsjonelle og dobbelteksepsjonelle elever (Lie, 2014)