Evnerike barn

Mensa Norge har, slik alle nasjonale Mensa anbefales å ha, en egen koordinator for saker som omhandler evnerike barn. Koordinatoren bør ha oversikt over hvilke program og aktiviteter som finnes for evnerike barn og unge i sitt land.

Ulike potensial

Alle barn er unike og spesielle, med ulike fysiske og psykiske forutsetninger, og oppvokst i unikt sammensatte miljøer med ulik stimulanse og påvirkning. Vi må derfor ikke være redd for å innrømme at barn har et ulikt intellektuelt potensiale, og at noen er helt i ytterkantene av denne variasjonen. Like fullt som noen barn har nedsatt intellektuell evne og generelle læringsvansker, har også noen høy intellektuell evne og høy kapasitet til å forstå og å lære.

Evnerik eller begavet?

De evnerike kan noen steder være de 20% beste i tester, andre steder anses de 3-5% beste som evnerike. I følge den amerikanske kongresens «Marland Report» fra 1972 anses de 2% som skårer høyest på en evnetest å være begavede. Enkelte land har også egne tiltak for de «profoundly gifted», eller svært høyt begavede, som er blant de 0,1% høyest intelligente.

Flink, smart eller talentfull?

Høyt intelligente barn kan utvise bemerkelsesverdige resultater i språk, matematikk, resonneringsevne og evne til å lære i ung alder. Dette omtales som talent. Høyt intelligent og flink er ikke det samme, men et begavet barn som er «flinkt» vil kunne utmerke seg på skolen og i fritidsaktiviteter. Dersom barnet strever med å få venner, å bli akseptert for den han eller hun er, blir mobbet eller har andre sosiale vansker, vil det være vanskelig å være «flink». De høyt intelligente barna er avhengig av et trygt miljø, gode forbilder og stimuli for å kunne utnytte sitt potensiale.

Tilpasset undervisning eller spesialpedagogikk?

“Gifted Education” er en internasjonalt anerkjent del av spesialpedagogikken og mange land har eget pedagogisk opplegg, gir spesialundervisning eller har egne klasser for å møte de begavede barnas spesielle emosjonelle, sosiale og intellektuelle behov. I følge European Agency for Development in Special Needs Education er det slik i det meste av Europa, men i Norge og Sverige omtales ikke de begavede barna spesielt i opplæringsloven utover at de ikke har krav på spesialundervisning dersom de “lærer mer og raskere” enn gjennomsnittet. Forøvrig har de krav på tilpasset opplæring på lik linje med alle andre barn.

Kontakt oss

Ved spørsmål ta gjerne kontakt med Mensa Norges koordinator for evnerike barn på