Mensaprisen

Mensa Norges pris tildeles den eller de som i sine gjerninger har bidratt til å støtte foreningens formål om å oppdage og hjelpe frem menneskelig intelligens til beste for menneskeheten; å støtte forskning relatert til egenarten, beskrivelsen og bruken av intelligens.

Her er vinnerne så langt:

Mensaprisen 2017

Mensaprisen 2017 gikk til Vitensentrene i Norge

Mensa Norges pris 2017 tildeles Vitensentrene i Norge, for deres langstrakte innsats over hele landet, knyttet til å gi barn, unge og voksne muligheten til å utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi, i egen aktivitet og i samarbeid med andre. Vitensentrene som populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, som lar de besøkende lære ved å eksperimentere selv; «Kan vi lage strøm av lyd? Hva skal vi med en CO2-gomler?»

Tilbudet fra Vitensentrene til skoleverket er en nysgjerrighetsskapende godtepose med en blanding av besøk i interaktive utstillinger, tilrettelagte læringsaktiviteter i laboratorier og verksteder, og tilbud om pedagogisk gjennomprøvde aktiviteter ute i skolene med utgangspunkt i læreplaner og kunnskapsmål.

Siden oppstarten i 2003 har sentrenes årlig besøkende økt fra cirka 230 000 til over 800 000 i 2014 – det synes ikke komiteen er så rart, og vi håper og tror tilbudet fortsetter sin suksess.

Mensaprisen 2016

Mensaprisen 2016 gikk til Forskerfabrikken

Mensa Norges pris 2016 tildeles Forskerfabrikken – grunnlagt i 2002 – for deres arbeid med å motivere barn og unge til å lære om forskning og realfag, utvikle egen nysgjerrighet og læring, og for å gi dem de verktøyene de trenger for å utforske på egenhånd.

Med mottoet “Vi trener hjernen!” lærer Forskerfabrikken barna at forskning kan gjøres på tur i naturen, på skolen, ved middagsbordet og i fritidsaktiviteter. De lærer barna på en morsom og alderstilpasset måte at alt henger sammen, de lærer at fotball er fysikk, at kongler er matematikk og at mat er kjemi – alt for å gi barna en større forståelse for hvordan hvordan ting fungerer og verden henger sammen.

Forskerfabrikken arrangerer sommerskoler og ettermiddagstilbud over hele landet, og deres langsiktige mål er at realfagene skal gjøre verden bedre for mennesker og alt annet som lever på jorda, og ligger således tett opp mot Mensas formål.

Mensaprisen 2015

Mottagere av mensaprisen 2015, Kjell Skogen og Ella Maria Cosmovici Idsøe, her sammen med leder av Mensa Norge Anne Marit Langedal (t.h.).

Prisen i 2015 går til Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Stavanger og Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo.

Disse ble nominert på bakgrunn av deres vedvarende sterke interesse for å forske på og stå opp for de evnerike barna i norsk skole. Sammen gav de i 2011 ut boken «Våre evnerike barn», som var den første i nyere tid i norsk litteratur med fokus på denne elevgruppen, sett bort ifra Ystenes’ oversettelse av Mönks og Ypenburg tre år tidligere. Idsøe har en omfattende publisering og er kanskje den mest publiserte forskeren i Norge innenfor høybegavelse. Idsøe kom høsten 2014 ut med boken «Akademisk talent i skolen», og Skogen kommer i februar 2016 ut med boken «Evnerike elever og tilpasset opplæring» sammen med doktorgradsstipendiat på emnet, Jørgen Smedsrud, som Skogen selv har vært veileder for.

Mensaprisen 2014

Andreas Wahl (Foto: Studio Expose/Linda Varpe-Karlsen)

Mensaprisen 2014 ble tildelt fysikeren og programlederen Andreas Wahl.

Med sin innsats i to sesonger av dokumentarserien “Folkeopplysningen” har Andreas Wahl bidratt til opplysning av det norske folk gjennom et fokus på feilinformasjon i samfunnet. Han har videre vært med på å spre interesse og nysgjerrighet rundt realfag og den fysiske verden gjennom bøkene “Fysikkmagi” og “Nært – sært – spektakulært”, samt gjennom sitt bidrag til Nova-lærebøkene i naturfag på ungdomstrinnet. Wahl har siden 2012 vært fast spaltist i Aftenposten Junior og står også bak videoserien “Reale triks” i samarbeid med Dagbladet.

> Les vårt intervju med Andras Wahl her!

Mensaprisen 2012

Mensaprisen 2010 gikk til Håvard Tjora

Mensaprisen 2012 ble tildelt Håvard Tjora.

Etter sin innsats i dokumentarserien “Blanke Ark” har Håvard Tjora satt fokus på barn og ungdoms forskjellige lærebehov og vist at med rette tilnærmingsmetode så kan alle tillære seg kunnskap. Han har videre hatt kursing for NyGiv lærere over hele landet, altså de lærerne som skal hjelpe de 10% lavest presterende elevene i hver kommune til å klare videregående. Juryen finner det også artig at boka han skriver handler om matte, men kanskje ikke vesentlig, at Mattemagi var en av Norges mest solgte barnebøker i 2011.

Mensaprisen 2011

Karen Tjernshaugen mottar mensaprisen

I 2011 gikk prisen til journalist Karen Tjernshaugen for å vise interesse for å forstå utfordringene rundt intelligente barn og deres hverdag, og for å ha publisert artiklene “Skoleforskere bekymret for de smarteste barna” og “Morten (11) slet med leksene – hadde kjempe-IQ”.

Mensas medlemmer har gitt uttrykk for å ha satt stor pris på artiklene Tjernshaugen har skrevet for Aftenposten det siste året. De bidrar til å sette en viktig sak fram for et større publikum, og bidrar også til at mennesker ser at det er andre mennesker som har hatt det som dem.

I Aftenposten-artiklene har ikke begavede barn vært presentert som noen kampsak. Politiske aktører og mennesker med engasjement i saken har vært intervjuet og deres syn har vært presentert. Med dette viser Tjernshaugen at temaet er aktuelt, interessant, engasjerende, og at man ikke på noen måte trenger å være aktivist for å fatte interesse for begavede barns utfordringer. Å være en engasjert samfunnsborger er tilstrekkelig. For å kunne skrive om dette må man naturligvis være en dyktig journalist.

Mensas medlemmer håper at flere dyktige journalister vil bidra til å sette fokus på begavede barns utfordringer, så vel i skolen som på andre arenaer.

Mensaprisen 2010

I 2010 gikk prisen til Harald Eia og Ole Martin Ihle for TV-serien “Hjernevask”.

Harald Eia har med programserien “Hjernevask” skapt debatt omkring forskning som baserer sine vurderinger på ideologi og likevel har politisk makt. Det ble satt fokus på at vurderinger som får reelle konsekvenser for enkeltmennesker og utdanningsfilosofi ofte og på høyt nivå er basert på ensidige subjektive oppfatninger innenfor enten miljø- eller biologifokus.

Menneskers grunnleggende formbarhet er et naturvitenskaplig spørsmål som kan studeres empirisk, og hva forskning rundt arv og miljø angår vil verken arvbarhet eller miljøfaktorer alene gi svarene.

Politiske avgjørelser må altså ikke baseres på et ideologisk fundert dogme om individers formbarhet, men på kunnskap som er brakt fram på vitenskapelig vis. Hvilke konsekvenser vitenskapelig kunnskap skal ha på samfunnet er et politisk spørsmål som Mensa ikke tar stilling til utover at det faktamessige grunnlaget må være riktig.

Mensa legger særlig vekt på at Harald Eia har lykkes i å popularisere en kompleks materie og samtidig tort å utfordre fagmiljøer til saklig debatt.

Mensaprisen 2009

Prisvinneren i 2009 ble foreningen Lykkelige Barn, en interesseforening for familier med evnerike og høyt begavede barn.

Organisasjonen har belyst alle barns likeverdige rett til utdanning, utvikling og oppfølging i skolen med barnets evnenivå til grunn. Dette i en tid der denne retten ikke ytes de mest intelligente barna.

I arbeidet har foreningen fremmet god diskusjon om tematikken, studert forholdene fra sitt ståsted på en tillitsvekkende og faktaorientert måte og bidratt til at intensjonen om individuell tilpasning av utdanning kan bli holdt i hevd. Spesielt bemerkes at foreningen har maktet å bli hørt i debatten og at de i arbeidet har skapt et verdifullt nettverkstilbud for foreldre.